Jeg kom over en artikkel i cosmopolitan(som er mitt favorittblad),som vekket litt tanker hos meg.
Tenkte jeg skulle plukke ut litt av det jeg syntes er viktig og som rørte i sannheten.
MEN FØRST VIL JEG SI LITT OM HVORFOR DENNE ARTIKKELEN FALT I SMAK HOS MEG:
Jeg som de fleste andre jenter liker klær,sminke,smykker,sko og diverse andre ting som skaper en fasade!
Men hvordan har jeg det egentli på innsiden og hvordan gjør det meg som person?
Jeg tenker veldig ofte:
*Gud hun der så fin ut,hvorfor er ikke jeg like begavet?
*Så flink hun der er til å srappe/fotografer/sminke seg osv..Skulle ønske jeg var like flink.
*Så fin kropp hun har,DET skulle absolutt vært meg!
*For en flott selvtillit den jenta har,det får henne til å stråle,hadde det bare vært meg!
Er dette bare en fasade hos folk,eller har de det så godt som det ser ut som?
Hos meg tror jeg det er fasade..
JO jeg har det forsåvidt bra!
Jeg er rik på livet!
Jeg elsker det å ha en kjæreste,jeg forguder det å være mamma,jeg beundrer mine venner og jeg lever for å shoppe.
MEN det å kjøre visekortet så ofte at blårøyken står,det å fylle skapet med klær og sko.hyllene med sminke, tilbehør og parfyme,er det bare en skall over virkeligheten?er det for å skjule hvordan hjerteroten har det?
Mann kan gjerne trøste seg selv i en nedoverbakke,med at det finnes folk som har det mye verre,
MEN betyr det at mann ikke skal tillate seg selv å ha det vondt eller å gråte fordi mann rett og slett er såret?
Jeg for min del føler terapi når jeg får felle noen tårer,eller få pratet med en god venn om at livet faktisk ikke er perfekt!
Jeg kan sikkert gi utrykk til folk at jeg har ett perfekt liv,men det har jeg absolutt ikke!
Det er mye som ganger meg..mye svik fra tiligere kjærester og venniner!
Ting sitter alltid igjen og når mann har store tomrom i livet sitt så gjør det at mann tenker mye.
BEGRAVDE FØLELSER,DØR ALDRI!
Men uten å gå så veldig mye inn på mine private ting,vil jeg bare dele noen fine setninger med dere,kansje vil det hjelpe dere om dere har det vondt.
For uansett hva folk sier,så tror jeg virkelig på ordtaket:
Sjønnhet kommer innenfra!
Ofte blir mann sittende å snakke om relasjoner mann har til andre,men har dere tenkt over hvilken relasjon dere har til dere selv?
Denne relasjonen er faktisk viktigst,fordi den danner grunnlaget på hvordan du har det både med deg selv og andre.
Ønsker du deg gode vennskap?ett velykket kjæresteforhold og ett greit forhold til andre mennesker gennerellt?
Da kan det være selvaksepten din som står i veien!
Det kan være vanskelig å å utvikle nære,gode relasjoner til andre mennesker hvis du ikke har det godt med deg selv.
Det gjenspeiler seg på en måte:Jo mer du kritiserer deg selv,jo mer kritisk blir du til andre.
Om du eks er usikker på om du faktisk har ett dårli forbilde kan du se på disse tegnene:
*Du har ett overdrevent behov for å vinne aksept fra andre.
*Du lever på toppen,så lenge du får ros,men med engang du får motgang raser verden for deg.
(helt til du får en ny bekreftelse og da føl du deg "fikset" igjen)
Å her er noen typiske tegn på at du er trygg på deg selv:
*Når noen liker og bekrefer,er det koselig.Hvist ikke noen gjør det er du like verdifull.
*Hva andre mener om deg er ikke så viktig
*Du vet selv hva du er og ikke er,og har lært deg å trives med det.
Å det i seg selv er en skikkelig
seier!
Så har jeg plukket ut noe som jeg synes er litt viktig fordi jeg tror veldig mange prøver å sammenligne seg selv med andre,men kansje ikke tørr å innrømme det.
Jeg selv merker når noen tror de er bedre en meg når vi prater,men jeg orker ikke å si så mye.
Det er de som har ett stort behov til å bli sett opp til har jeg innsett!
Det er ikke jeg som er hverken dum,uviten eller uten erfaringer..
1)
STOPP sammenligningen!
-Sammenligning er faktisk tyranni! Når du sammenligner deg med andre tilpasser du deg feil.
Du gir også fra deg din egen kraft og identitet,for du viser ikke hvem du virkelig er.
Hvorfor være en dårlig kopi,når du er en fantastisk orginal!
2)
VÅG å være deg selv!
-Du må kunne få fred med de vonde tingene i livet ditt,det nytter ikke å håpe de skal forsvinne av seg selv.
Historien vil ikke forsvinne,men å bli bevisst på din historie kan du bli mer bevisst på hva den gjør med deg.
Omså få en fagperson til å hjelpe deg gjennom prosessen.
(Å der vil jeg bare tilføye noe...Det er
IKKE flaut å gå til psykolog,det som er flaut er å gi seg ut for å være en annen person enn det du er,fordi folkene rundt ser, selv om de ikke sier noe).
3)
SKRIV ned det du tror på!
-Skriv ned det du tror om deg selv,deretter les nøye gjennom det å tenk:Er det virkelig slik jeg er?
Deretter ta deg tid HVER dag til å finne tre ting du er fornøyd med deg selv og fokuser på det,istedefor å la all negativ energi ta overhand.
Etter hvert vil det nye systemet vike fram og det gamle ramle bak.
4)
VÆR deg selv!
-Ikke la deg drive med strømmen,har du din egen mening SI DEN,ikke jatte med!
Si hva du mener og tror.IKKE det du troe de andre vil høre.
Går noe på tvers av dine verdier,nekt å være endel det.
Men med måte..ikke gjør deg upopulær eller la dine meninger ta overhand!
5)
AKSEPTER det du misliker!
-Aksepter hvem du er og hvem du ikke er!
6)
SELVAKSEPT er ikke egoisme!
-Jo mer trygg du er på deg selv,jo mindre behov har du for å vise andre hvor smart og dyktig du er..
Er du tilfreds med deg selv blir du i MOTSETNING til den arrogante,trygg nok til å gi andre mennesker sentrumsplass!
Du har også lettere for å akseptere andre som de er og blir mer empatisk.
Jeg valgte å ha dette innelgget på bloggen min fordi jeg tror det er mange der ute som prøver å være en kopi,
jeg vet også at enkelte der ute tror de er mye bedre enn andre og har ett stort behov for å skal fortelle andre hvordan ting skal gjøres.
Jeg syns ikke det er en skam å be om hjelp eller tips,det styrker meg både med å vil være sikker,enn usikker,det viser at jeg har intiresse for hvordan andre ville ha handlet og at jeg faktisk er åpen for tips.
MEN det jeg ikke er åpen for er folk som snakker nedlatende for at de skal virke bedre enn meg.
Da syns jeg dette innslaget forteller hvem som er bedre en hvem!
Ikke at noen nødvendivis er bedre enn andre i ting,men at noen velger å overse når andre prøver å bli sett opp til!
Jeg liker også å spør venniner og familie om tips,fordi vi alle handler ulikt som mamma,som kjæreste, som familie,som venn og ellers!
Det er kjekt å høre på andres meninger,men jeg synes det er veldig vikti å stå på sin egen!
Jeg siterer ett veldig VIKTIG ordtak som står lengre opp:
HVORFOR VÆRE EN FALSK KOPI NÅR DU ER EN FANTASTISK ORGINAL!
Ett annet ordtak som er veldig fint og nesten likt:
DU BLE FØDT SOM EN ORGINAL,HVORFOR DØ SOM EN KOPI??
Takk til dere som valgte å lese dette innlegget,og jeg håper folk tenker seg om neste gang de handler.
Fortsatt vær dere selv,ikke etterlign eller jatte med,dere er alle fantastiske!
