Graviditeten er fullført helt ut og terminen er om 1 dag.
Vi hadde både håpet og trudd at du valgte å melde din ankomst litt før tiden,men neeeijda:)
Lille Dennisgutten vår har det ikke travelt..
Det virker heller som om han trives i mammas mage:)
Hadde det ikke vært for alle plagene dette svangerskapet fulgte med seg,hadde det selvsagt vært helt i orden at du var på "overtid" der inne,om det var det du ville.
Men moren din har altså fått de fleste ulempene mann kan ha i ett svangerskap,utenom diabetes og svangerskapsforgiftning.
Det har vært en ærefull reise å være gravid med deg,men nå vil jeg heller avslutte reisen,å få starte å dele livet sammen med deg.
Det er kjempe koselig å kjenne sparkene dine og se på magen at du er en livlig liten gutt.
Det er også kjempe koselig å se reaksjonen til faren din når du sparker han i handen eller lager "bølge" over magen min.
Men nå har nyskjerrigheten vårres tatt over alt:)
Alle ubesvarte spørsmålene vi har,som ikke kan svares på før du ser dagens lys.
Hvem er du?Hvordan ser du ut?Hvem har du likhetstegn fra?arve du noe fra andre enn mamman og pappan din?Har du mye eller lite hår?lyst eller mørkt?Er du frisk eller har du vondt?Er du liten eller stor? Rolig eller aktiv?
Som sagt...TUSEN SPØRSMÅL!!!
Men det jeg dør mest etter,er å få bli kjent med deg,holde deg i armene,susse,kose,klemme og fortelle deg hver eneste dag for ett mirakel du er. <3
At du er skapt av kjærlighet og vil bli overdrøset med kjærlighet og omsorg hele veien.
Du vil til en hver tid føle deg trygg og verdsatt.
Du er allerede forgudet og når du endelig melder din ankomst,vil det føles som at livet vår har fått en mening.
Jeg gleder meg til å følge alle fremskrittene dine.
Ditt første smil,se når du oppdager hendene dine,lære meg å kjenne dine reaksjoner,se deg ta dine første kryp,dine første skritt.
Jeg gleder meg til å plastre småskrubbene dine og servere deg saft den dagen far din skal lære deg å sykle.
Gleder meg til å følge dine intiresser,hjelpe deg med lekser,se deg vokse opp å bli en helt egen person.
Jeg ser fram til å stå i timesvis i regnet for å se deg spille fotballkamp,forklare deg hvorfor yndlingsbuksen din ikke passer lengre.
Tulle dynen godt rundt deg og sette på yndlingsfilmen din de dagene du er syk.
I gode og vonde dager vil jeg alltid være der for deg,og det vil ALDRI finnes dager der jeg elsker deg mindre enn andre.
Du er min og Widar`s sønn..våres stolthet og våres nye sjef.
Du kommer inn i livet våres og kommer til å styre det framover.
Den største gaven som er skapt for mennesker og vi kommer til å vise våres takknemlighet hver dag.
Du er enda ufødt,men du er våres!!
Vi snakker til deg og stryker deg hver dag.
Tårene triller av fasinasjon og nyskjerrighet.
Vi gleder oss til å få deg hjem og få trykket navnet ditt på dørskiltet.
Du er allerede en av oss,vi gleder oss så til å vise deg verden og omvendt.
Vise verden for en hærlighet vi har skapt!
Lykke til på reisen ut til dagens lys,vi står hær å venter på å ta deg imot:)
<3 <3 <3
Herregud jenta vårres, tåra triller!!! Det var så kjempefint skrevet. Det er som vi allerede kjenner Dennis; nei,nei kan jo ikke si det...men vi tenker på han og mammaen mange ganger pr. dag. Vi gleda oss til han kommer.
SvarSlett